Bjørnerot

Meum athamanticum

Foto: Dagrun Molvik
Foto: Dagrun Molvik

Generell historie:

Bjørnerot er en gammel kulturplante som er brukt til både nytte og pryd. Hele planten har en duft og smak av krydder som kan minne om karri. Bjørnerot er brukt både som smakstilsetning i mat og rotstokken er brukt som grønnsak. Bladverket er brukt som grønt innslag i buketter.

Planten har vært dyrket lenge i Norge, og ble f.eks. omtalt i verket Væxtlivet i Norge av F.C. Schübeler i 1879. Bjornerot er eneste plante i slekten Meum. I dag er den sjelden å finne til salgs.

Bjørnerot blir ca ca 35 cm høy og blomstrer med hvite skjermer i juli og august. Bjørnerot vokser i tette tuer. Bladverket er mørkegrønt og finflika, det ligner dill og er grasiøst og dekorativt heile sesongen.

Navnet bjørnerot har planten fått fordi man på rothalsen kan finne et tett lag av brune trevler fra tidligere års blader som skal minne om ragget på en bjørn.

Plantenes historie:

Bjørnerot har vært vanlig i gamle hager på Vestlandet siden tidlig på 1900-tallet, kan hende lenger tilbake også. Fem gamle planter av bjørnerot blir oppformert og solgt som PLANTEARVEN® stauder

Plante 1. Opphavet til denne ble samlet inn på 1970-tallet. Hun som ga fra seg planten var født i 1884 og hadde hatt planten siden hun var ung. Planten stammer fra en gård på Lauvstad i Volda.

Plante 2. Denne stammer fra hagen til en dame på Hakallestrand i daværende Sande kommune. Hus og hage fulgte familien og to generasjoner senere overlot eierne røttene av bjørnerotplantene til staudegartneriet Vestlandsstauder som nå oppformerer og selger planten.

Plante 3. Materialet stammer fra en forvillet/naturalisert plante som er funnet i en rik, varm og sørvendt bakke nær en veikant, øst for Viki i Bygland kommune i Setesdal i Aust-Agder. Alder og herkomst er ukjent, men alt tyder på at planten har stått her svært lenge.

Plante 4. Denne stammer fra Presteid på Hamarøy i Nordland, der planten har stått fra ca 1930. Denne er også bevart i Tradisjonshagen ved Botanisk hage i Tromsø.

Plante 5. Denne kommer fra en gammel hage i Grønlandsvegen i Tromsø. Der til kom planten sannsynligvis fra Bjørkås gartneri i Tromsø. Meum er en av staudene som står på listen over plantene i hagen på Bjørkås i 1902 og arten er solgt fra gartneriet hvert år siden 1909. Planten er bevart i Tradisj0nshagen.

Formering og stell:

Bjørnerot kan bli svært gammel, og den liker å stå i ro på samme sted i mange år. Planten trives både i sol og skygge og er svært hardfør. Formering kan skje med frø, men frøet mister raskt spireevnen. Modent frø vil også trenge en kuldebehandling for å spire. 

BOTANISK BESKRIVELSE
Groblad er en lav, glatt eller håret, flerårig plante. Bladene sitter i en rosett ved grunnen. De er ovale, av og til med hjerteformet grunn, ujevnt tannete eller helrandete. Bladene har 3-9 elastiske nerver som er tykke og mørkegrønne. Blomstene sitter i smale sylindriske aks, som er omlag like lange som blomsterstengelen. Hver enkelt blomst har gulbrune kronbladfliker og fiolette støvknapper. Frøene til groblad er klebrige slik at de lett fester seg til føttene på mennesker og dyr, og blir spredt på den måten.

UTBREDELSE
Groblad er opprinnelig hjemmehørende i Europa og tempererte deler av Asia. Planten er nå blitt et ugras som vokser i alle tempererte områder av verden. Urten forekommer særlig der mennesker og dyr ferdes. I Norge er groblad vanlig nord til Troms, og sjelden i Finnmark. Groblad blir kommersielt dyrket hovedsakelig i Bulgaria, Tyskland, Ungarn, Nederland, Polen, tidligere Jugoslavia og Sovjetunionen.

DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Plantaginis majoris herba: Groblad urt. Man anvender både frisk og tørket urt, friskpresset bladsaft eller ekstrakt av hele planten. Frøene blir også anvendt, bl.a. som avføringsmiddel og til mat. Bladene plukkes gjennom hele blomstringstiden, anvendes friske eller tørkes med forsiktighet.
Det homeopatiske middelet Plantago lages av den friske grobladplanten med rot.

Groblad er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.


INNHOLDSSTOFFER
Iridoider (bl.a. aukubin, som også forekommer hos øyentrøst-artene), flavonoider (heriblant apigenin), garvestoffer, slim, kiselsyre og enzymer. Aukubin øker nyrenes utskilling av urinsyre, apigenin er betennelseshemmende.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, sårhelende, antiseptisk, blodrensende, blodstillende, urindrivende, slimløsende, slimhinnebeskyttende, giftnøytraliserende, rensende, avførende, krampeløsende ved astma og kolikk, hostedempende, katarrhemmende, febersenkende og øyehelbredende.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sår, kutt, skader, hudbetennelser, godartede svulster, hodeverk, eksem, kviser, helvetesild, magesår, magekatarr, tarmbetennelse, irritabel tykktarm, blødninger i fordøyelsessystemet, diaré, blærekatarr, insektstikk, hoggormbitt, brannsår, leggsår, betente mandler, hemoroider, åreknuter, liktorner, hoste, astma, bronkitt, bihulebetennelse, høyfeber, hornhinnebetennelse, halsinfeksjon og øreinfeksjoner.
 

Benmel er en organiske gjødsel som er fremstilt av ben som er malt, oppvarmet og tørket ved høyt trykk og høy temperatur. Benmel er en skånsom og langtidsvirkende gjødsel med høye næringsverdier som passer utmerket til de fleste planter, spesielt flerårige. Bærbusker og frukttrær som gjødsles med benmel ved planting får en veldig god start. Gjødselen er rik på fosfor (P) som fremmer blomsterdannelse, fruktsetting og rotvekst. Nitrogen (N) fremmer vekst og frodige grønne blader. Organisk gjødsel som stimulerer mikrolivet i jorden og øker humusinnholdet. Gjødselen gir friske planter med høy motstandsdyktighet, noe som gir bedre overvintringsevne. 

Da er det satt nye poteter 18.04.14. Som ifjor er det plantet Berber. Det begynner å bli en fantastisk god matjord der de er plantet. Det er en merkbar forandring i fra ifjor. I år vil jeg også prøve å ha mais i potetåkeren, ettersom disse går veldig bra i sammen.

24/7
Høstet potetene, det ble vel ca 3 kilo poteter. Maisen likte seg ikke så godt, så det er litt dårlig vekst. Har flyttet de til 3 forskjellige steder for å se hvilken jordtype de liker best.